Noen еr senere — текст песни (Postgirobygget)

Postgirobygget - Noen еr senere

Innerst i et hjшrne
satt en dame pе sшttifem
hun drшmte om at noen
skulle fшlge henne hjem
hun snakket med seg selv og sa
den gode ungdommen
er misbrukt pе de unge
jeg trenger det mer enn dem

Noen bord til hшyre
satt en herre pе sekstitre
furet og grе i fjeset
og en nese portvinsrшd
han ble ved sitt glass og klagde
over prisen pе vin og sprit
han drшmte om den tiden
da nesen hans var hvit

nеr man ser seg tilbake slik jeg vet man gjшr
tenker man sikkert alt var bedre fшr
jeg skal aldri bli sе gammel at jeg dшr

stille forlot jeg stedet
med en fшlelse av r
hvordan var de som unge
har de lyst pе et liv som ny
og hvordan blir jeg som gammel
vil jeg minne om den jeg var
eller er det slik at jeg
blir mer og mer lik min far

nеr man ser seg tilbake slik jeg vet man gjшr
tenker man sikkert alt var bedre fшr
jeg skal aldri bli sе gammel at jeg dшr

nеr man ser seg tilbake slik jeg vet man gjшr
jeg skal aldri bli sе gammel at jeg dшr