Stille rundt bеten, stille
som stjerner nеr jorda er avskrudd og menneskers ord,
famlende tanker og drшmmer glemt.
Jeg legger еrene i hver sin tollegang,
senker og lшfter dem. Lytter.
Det vesle plasket av drеper i havet
sementerer stillheten. Sakte, mot en annen sol,
dreier jeg bеten i tеka: Livets
tette ingenting. Og ror,
ror.
